LS Jeg presset min manns hånd for siste gang klokken 18:14, og monitorens ujevne piping syntes å synke dypere enn ørene mine, dypere enn sorgen, inn i den delen av kroppen som husker smerte lenge etter at øyeblikket selv er over. Henrys fingre var fortsatt varme. Ikke varm nok til å love noe, ikke varm nok til å holde ham hos meg, men varm nok til at jeg fortsatt kan kjenne det siste sporet av ham fanget i håndflaten min hvis jeg sitter stille lenge nok. Spotlight8
LS Jeg presset min manns hånd for siste gang klokken 18:14, og monitorens ujevne piping syntes å synke dypere…